Denne våren er det pilfinkene som har bestemt seg for å legge beslag på fuglekassen i hagen. Normalt er det svarthvitfluesnapper, kjøttmeis eller blåmeis som frister hekketilværelsen der, men i år får de altså konkurranse. Pilfinken er en relativt ny art i hagen vår. De første dukket opp for omtrent 10 år siden. Den gangen var det vinterforingen som lokket dem hit. Noen år etter at de dukket opp første gang fant et par ut at fuglekassen i nabohagen passet dem godt, og de hekket der i to år. Men det paret gikk dessverre på en smell siden en av kattene i nabolaget fikk tak i en av dem. Etter det forsvant den andre også, men om den ble fortært av katt er usikkert. Etter denne tragedien har det vært pilfinker i nabolaget både sommer og vinter, så det har mer vært et tidsspørsmål om når de ville begynne å ta i bruk kassen vår.
Pilfinken er ikke bare en ganske ny art i hagen vår – den er faktisk også en ganske fersk trøndersk hekkefugl. Opp til årtusenskiftet var det svært få og spredte funn av pilfink, men for tjue til tretti år siden begynte den å etablere seg flere og flere steder nord for Dovre, og har siden blitt en ganske vanlig fugl i Trøndelag. Samtidig med at dette har skjedd har det blitt færre og færre gråspurver, en nær artsslektning av pilfinken; pilfinken er en spurv, selv om navnet sier noe annet. Tilbakegangen av gråspurv skyldes sannsynligvis moderne landbruk med færre tilholdssteder for arten. Pilfinkens framgang kan skyldes at den ikke er spesielt avhengig av mennesker, men er lite kresen med tanke på hekkelokalitet. Men det spekuleres også på om pilfinken har dratt nytte av at det har blitt færre gråspurver.
Pilfinken er altså en av artene som er i medgang for tiden. Om den er på vei lenger nordover enn Trøndelag er foreløpig uvisst, men det er sett en økning av pilfink-observasjoner i Nordland de siste fem årene. Uansett er det er all grunn til å hilse denne livlige og artige arten velkommen i hagen.